Nyhetsarkiv

Bybanen – Kulturvandalisme på Bryggen


Å legge en tospors bane over Bergens ikon, vil viske ut sporene av hvordan vårt eldste bysentrum har utviklet seg i snart tusen år.


Etter halvannet års debatt om trasévalget for Bybanen til Åsane, er det gledelig å konstatere at kulturverninteressene har fått politisk gjennomslag for å si nei til det foreslåtte alternativet med en bybane foran Bryggen. Fortsatt hevder likevel noen at en bybane på Bryggen nærmest er en forutsetning for videre utvikling av området.

Vi mener at den brede enigheten om å sette hensynet til verdensarven først, og en tilsvarende enighet om å gjøre Bryggen bilfri, danner det beste utgangspunktet for at Bryggen også i fremtiden skal være en av Norges fremste turistattraksjoner. Dette vil også skape nytt engasjement og nye møteplasser for byens egen befolkning.

Uvirkelig forslag

For mange fortonet det seg som uvirkelig da byrådslederen i 2012 fremmet forslaget om å legge en tospors jernbane tvers over frontarealene på Bryggen. Dette skjedde med støtte fra bybanekontoret, og før utredningsarbeidene forelå.

For dem som kjenner sin bergenshistorie fra 1950- og 60-tallet, var dette et déjà vu. Datidens toneangivende syn var at Bryggen ikke hadde verdi, og sto i veien for «fremskrittet». Den gang var det verken kommunale planmyndigheter eller næringslivsinteressene som reddet Bryggen, men dedikerte enkeltpersoner og kulturinstitusjoner som klarte å mobilisere og snu opinionen.


Verdier på spill

Etter mange måneders diskusjon, nye utredninger og tautrekking har hovedtyngden av våre folkevalgte innsett at tunnelløsninger er å foretrekke, det gir flere frihetsgrader, men er ikke problemfri. Det har etter hvert kommet for dagen hvilke verdier man setter på spill med en dagtraséløsning over Bryggen.

Vi tror det er blitt lagt godt merke til at kulturvernaktørene som har sitt virkefelt på Bryggen, og de som besitter forvaltningsansvar for verdensarvstedet er samstemte i at det er uønsket med en bybane på Bryggen. Blant disse er Stiftelsen Bryggen, Bryggens Venner, Det Hanseatisk Museum, Bymuseet/Bryggens Museum, Fortidsminneforeningen, Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren.

Turistjuvelen

Mange turister tenker på Bryggen som Bergens ikon. Bryggen er kanskje en av de mest fotograferte fasaderekker i verden. Vi som har vårt virke på og rundt Bryggen merker at den er et konglomerat av interesser, syn og ønsker, selv om verdensarven og reiselivet gjerne er det som oftest nevnes i media. Reiselivsnæringen har klart gitt uttrykk for at en bybane over Bryggen oppfattes som både uønsket og umusikalsk.

Med et årlig besøkstall på ca. 2,5 millioner, snakker vi om Norges viktigste turistdestinasjon og juvelen i opplevelseskronen. Den langsiktige betydningen av dette, markedsmessig og økonomisk, har knapt vært gitt omtale i grunnlagsarbeidene.

Kostnaden styrer

Vi synes det er trist å se at de postmoderne krefter som ønsker bryggenalternativet, ensidig vektlegger kostnadssiden og neglisjerer de langsiktige verdiene knyttet til å beholde åpne, sjønære sentrumsarealer for en by i rask vekst. Det etterlates et inntrykk av at kulturminnene er skyld i økte kostnader og det fremstår som vanskelig for planaktørene, som parallelt har roller som utbygger, forvaltningsaktør og tilsynsmyndighet, å få frembrakt et balansert underlag.

Her kan nevnes at mange oppfatter både forlengelse av Fløyfjellstunnelen, sykkelstier og opprusting av gateløp som integrerte deler av pakken. Vi oppfatter at flere har latt seg forlede av tilleggsprosjektene, som man bør diskutere uavhengig av trasévalget.

Vi finner også grunn til å minne om det store ansvaret det ligger i å skulle forvalte et verdensarvsted. Hovedspørsmålet bør være: Hva er lokale og sentrale politikere villig til å betale for å sikre universelle kulturverdier, å sikre verdig bevaring av vårt verdensarvsted for kommende generasjoner?


Økt debatt

Debatten rundt banetraseen har, om ikke annet, medført økt debatt om Bryggens betydning. Bryggens store verdi som turistmagnet og identitetsmarkør for Bergen anerkjennes av stadig flere politikere og bergensere. Mange tar til orde for å utvikle byrommene mellom fasaderekken og Vågen, området mellom Bergenhus og Bryggesporen, samt utvikle Vågens østside til en større attraksjon enn den fremstår som i dag. Premisset for en slik utvikling er en fullstendig biltrafikksanering.

Dette er et forhold som i mange tiår har vært behandlet i areal- og forvaltningsplaner. Opprusting av kai- og frontarealsonen med sykkelsti og fortau, brostein og tredekke, belysning, skilting og møblering har kulturvernaktørene på Bryggen etterlyst i lang tid. En slik opprusting fremstår mer og mer som en nødvendig forutsetning for en verdig bevaring av Bryggen.

Vi som er satt til å hegne om Bryggen som internasjonalt kulturminne, finner grunn til å minne våre folkevalgte, både lokalt og nasjonalt, om at en verdiforringelse av Bryggen som verdensarvsted er ensbetydende med kulturvandalisme.

Intimt samspill

Vi har merket oss UNESCO-direktørens advarsler. Et viktig poeng for verneaktørene er at den visuelle barriere og det dominerende trafikkanlegget som Bybanen er, vil bidra til å bryte kontaktflaten mot Vågen. Bryggen er skapt i et intimt samspill mellom bebyggelsen og bygningsfunksjonene på land og en fri tilgang til Vågen i front.

I et kulturhistorisk perspektiv er det derfor vår klare oppfatning at en bybane over Bryggen vil viske ut sporene av hvordan vårt eldste bysentrum har utviklet seg i snart 1000 år. Tiden er nå kommet for å utvikle Bryggen i samsvar med historien som skapte den, og ikke la den henfalle til en kulisse.



Av : Bernt-Håvard Øyen (Direktør, Stiftelsen Bryggen), Kim F. Lingjærde (Styreleder, Stiftelsen Bryggen), Janicke Runshaug Foss, (Styreleder, Bryggens Venner), Per Øyvind Riise (Direktør Bymuseet/Bryggens Museum), Marianne L. Nielsen (Leder, Det Hanseatiske museum)


Dette inlegget kan også leses på www.bt.no her.



Kommentarer er lukket.

Følg oss på FB